Endelig klare for oppgaven

Av Christian Ruud-Venneraasen

 

Det har vært kjent lenge, men det var først i går at bekreftelsen kom, Roberto De Zerbi og Filippo Inzaghi er klare for henholdsvis Sassuolo og Bologna.

Lagene som ble nummer 11 og 15 på tabellen går inn i neste sesong med en bra dose optimisme, og det ene og alene fordi man har sikra seg to av de største trenertalentene i Italia, to trenere som måtte ta et steg tilbake for å endelig være klare for Serie A.

De har vært der før, men begge to sleit tungt i sin første periode i Serie A og jeg må ærlig innrømme at verken Inzaghi eller De Zerbi var to trenere jeg holdt spesielt høyt etter deres første trenerjobb i Italias øverste divisjon, men nå er ting annerledes. De har blitt noen år eldre og fått prøve seg i hver sin klubb hvor presset og forventningene er noe helt annet enn i Milan og Palermo, to jobber som kom altfor tidlig for begge to.

Pippo Inzaghi som spiller er kjent for de aller fleste og når Milan skulle ansette en ny trener etter Clarence Seedorf, falt valget på lagets daværende primavera-trener. Men Milan sesongen 2014/15 var langt fra et stabilt sted for en ung trener, noe Seedorf nettopp hadde erfart. Ambisjonene var like høye som de alltid var, men en aldrende og rett og slett for dårlig tropp i tillegg til en helt fersk trener er ingen god kombo, og etter å ha endt sesongen på 10.plass måtte Pippo ta sin hatt og gå. Det er lett å si i etterkant at dette ikke var en jobb han skulle ha tatt, men man kan ikke klandre Inzaghi for å gripe sjansen når en så store klubb som Milan tilbyr drømmejobben.

Hans neste steg på trenerkarrieren var en stor overraskelse, men samtidig et veldig klokt valg av Inzaghi. Venezia er en klubb med enorme ambisjoner og en eier i Joe Tacopina som har massevis av erfaring fra italiensk fotball etter å ha vært deleier i Roma og Bologna. Å si at Venezia viste ambisjoner eller at Filippo Inzaghi viste mangel på ambisjoner sommeren 2016 er ikke godt å si, men sett i ettertid gjorde Inzaghi det lurt i å takke nei til lukrative tilbud fra Asia og starte en karriere i Lega Pro. Litt stusselig måtte det allikevel være for Pippo å ta turen ned til tredje øverste nivå den samme sommeren som lillebror, Simone Inzaghi, tok over ansvaret i Lazio og som siden har stått frem som den aller mest spennende unge treneren i Italia.

I vakre Venezia fikk Pippo Inzaghi ro til å finne sin retning som trener, og han gjorde det i en klubb som satte sammen et lag bygd for å avansere i seriesystemet. Opprykk i den første sesongen og 5.plass og play-off om opprykk til Serie A i den neste gjorde at det nok var flere klubber enn Bologna som hadde den tidligere storscoreren høyt på sin liste over potensielle trenere. Og det er litt interessant å se at Inzaghi som var mest kjent for mål, svalestup og offside, nå har blitt en defensiv mester. 42 innslupne på 42 kamper er tredje best i Serie A denne sesongen. 56 mål fremover er også godkjent i Serie B, men det interresante her er når man ser på hvem som har scoret målene så er det ikke en enkeltspiller som står frem, men et kollektiv hvor alle bidrar. Og det er kanskje det kollektive som Inzaghi må få frem i Bologna også neste sesong nå som Simone Verdi er borte, en Verdi som var alt for Bologna offensivt forrige sesong.

Selv om prosjektet til Joey Saputo ikke lenger virker like spennende etter tre sesonger med Roberto Donadoni hvor det var så å si null fremgang er det ingen tvil om at ambisjonene til den canadiske klubbeieren er langt høyere enn årets 15.plass. Med Filippo Inzaghi på plass er det endelig en optimisme å spore i Bologna igjen.

Der Inzaghi måtte gå ned to divisjoner for å finne sin plass, trengte ikke Roberto De Zerbi å gå like langt. Disse to har også helt forskjellige utgangspunkter for sine karrierer. Inzaghi hadde det store navnet og en kort vei inn i en stor klubb som Milan hvor han kort tid etter at spillerkarrieren var over fikk jobb i klubbens akademi. Roberto De Zerbi har også en pen karriere å se tilbake på, men ikke langt nær så glamorøs som Pippo. En håndfull kamper for Napoli i Serie A og et liv i Serie B, Lega Pro, Serie D og rumensk toppfotball er det den offensive midtbanespilleren har å vise frem.

De Zerbi startet sin trenerkarriere i Serie D og Darfo Boario, men det var i Foggia hans navn skulle blomstre. To sesonger i Lega Pro hvor man vant Coppa Italia Lega Pro, en turnering for lagene i Serie C som også Inzaghi har vunnet med Venezia, og et nestenopprykk gjorde at Crotone tok kontakt før deres første sesong i Serie A. Et tilbud ble lagt frem, men De Zerbi takket nei for å bli værende i Foggia, men endte faktisk opp med å forlate klubben kort tid etterpå på grunn av en krangel med ledelsen.

Etter kun to kamper av sesongen 2016/17 valgte Davide Ballardini å si opp jobben i Palermo og allerede samme dag som dette ble bekrefta, ble det annonsert at Roberto De Zerbi skulle overta jobben på Renzo Barbera. At Palermo er et evig kaos er viden kjent, men få sesonger om noen har vært så kaotiske som nettopp 2016/17. Hele fem trenere hadde jobben den sesongen, men det er De Zerbi som står frem aller mest negativt. Blant annet en periode med syv strake tap og et pinlig cupexit mot Spezia var nok for Maurizio Zamparini og De Zerbi ble ikke værende på Sicilia i mer enn i underkant av tre måneder.

Allerede sommeren 2017 var det nye tilbud fra klubber på øverste nivå og særlig Las Palmas var gira på å hente De Zerbi til tross for hans elendige periode i Palermo. En avtale var på plass og De Zerbi var også flere ganger på Gran Canaria klar for å ta over. Dessverre for De Zerbi ble han og Palermo aldri helt enige om en sluttpakke og Las Palmas gikk til slutt lei og valget falt på en annen trener i Manolo Marquez. I oktober valgte Benevento å kvitte seg med Marco Baroni, og til manges store overtakelse var det nettopp De Zerbi som fikk ansvaret med å lede Benevento videre i Serie A.

Selv om han ikke måtte ta turen ned noen divisjoner som Inzaghi, kan man trygt si at Benevento var et godt steg tilbake for Roberto De Zerbi. 14 strake kamper med tap er rekord i Serie A, men til tross for den magre poengfangsten så var Benevento og Roberto De Zerbi et friskt pust i Serie A. Laget var nedrykksdømte allerede lenge før jul og man kunne angripe kampene uten noe som helst press og man kunne endelig se den fotballen som De Zerbi står for.

For det er en underholdene og offensiv fotball som kjennetegner Roberto De Zerbi. En fan av tiki-taka og en læretid hos Pep Guardiola i Bayern har satt sine spor. Uansett hvem motstanderen er så ønsker lagene hans å styre kampen. I Palermo så man tydelig hva han ville, men det var noe statisk og uorganisert med laget. Det var mye ball, men lite fremdrift og en utrolig evne til å la det glippe mot slutten av kampene. I Benevento så man en De Zerbi som i større grad lot laget spille en direkte fotball og de var et langt mer skapende lag enn Palermo under hans ledelse. En annen forskjell var hvordan han brukte troppen sin. Roberto De Zerbi er veldig opptatt av å ta i bruk hele troppen og roterer veldig mye fra kamp til kamp. I Palermo var det veldig vanlig å bytte hele fem til seks spillere hver eneste gang, mens han i Benevento gjorde færre endringer fra kamp til kamp uten at det gikk utover bruken av hele bredden.

Fra å være en trener jeg hadde null tro på klarte De Zerbi å snu det fullstendig i løpet av de månedene han styrte Benevento forrige sesong. Jeg sa det allerede i den første episode vi spilte inn av Divin Codino når han ble ansatt, at selv om jeg ikke var hans største fan (på det tidspunktet) så var Roberto De Zerbi den treneren jeg mente ville passe best inn i Napoli hvis Maurizio Sarri en dag skulle forlate klubben. Slik ble det ikke, men jeg tror likevel at Sassuolo er en klubb som passer han bra. Sassuolo har i årene under Eusebio Di Francesco spilt 4-3-3 med en direkte fotball, mens de forrige sesong også brukte 3-5-2 under både Cristian Bucchi og Giuseppe Iachini. Nettopp 4-3-3 er grunnfilosofien til De Zerbi, men nok en av hans styrker ligger i det å kunne variere formasjonen fra kamp til kamp, og han legger ofte om til en treer bak, og ved noen tilfeller er det også nesten umulig å se hvilken formasjon laget hans spiller fordi spillerne og posisjonene er så flytende. Et perfekt eksempel på det er hjemmekampen mot Udinese i april. Benevento fikk Danilo Cataldi utvist tidlig i andre omgang og måtte avslutte kampen med ti mann, men dette var umulig å se. Man kunne rett og slett ikke se hvor på banen de mangla en spiller fordi de var så bevegelige hele tiden.

Med Roberto De Zerbi på trenerbenken spår jeg et gjennombrudd for Stefano Sensi neste sesong. 22-åringen fikk 17 kamper i Serie A denne sesongen, men måtte nøye seg med en tilværelse i skyggen av klubblegenden Francesco Magnanelli. Nå som De Zerbi har ansvaret tror jeg at man endelig finner plass til begge to samtidig. Det som taler for det er bevegeligheten til Sensi. Han er normalt sett på som en regista, men i motsetning til de fleste andre registaer så har Sensi en tendens til å bevege seg lengre fremover og er dyktig på å komme på lange løp inn i motstanderens boks. Jeg gleder meg også til å se hva de unge høyrebackene Pol Lirola og Claud Adjapong får til under den nye treneren. Disse to var blant de ytterst få spillerne som hadde en positiv sesong og det blir spennende å se hvordan de vil fungere under De Zerbi sitt system. Man skal ikke se bort i fra at de får et tilsvarende gjennombrudd som Gaetano Letizia fikk i Benevento.

De siste dagene har det også gått en del rykter om Filip Djuricic til Sassuolo. Serberen var på utlån til Benevento under andre halvdel av forrige sesong og han viste endelig det enorme talentet som bor i han. Djuricic ble lenge sett på som et stort talent, men 26-åringen har hele tiden slitt med å slå igjennom på det aller høyeste nivået. I Benevento fant han en trener som lot han få frihet og Djuricic slapp å måtte være låst til en fast posisjon ute på banen. En overgang til Sassuolo kunne endelig fått karrieren til å blomstre for alvor. Forrige sesong viste han hvor bra toppnivået kan være, og jeg tror at han med tillit over lengre tid fort kan vise seg å være en av de mest underholdene og kreative spillerne i Serie A.

Noen ganger i fotballen er man nødt til å ta et steg tilbake for å kunne ta det store steget frem, og det er nettopp det Filippo Inzaghi og Roberto De Zerbi har gjort. De så muligheten på et tidlig tidspunkt, men måtte ta steget tilbake for å finne sin retning og for å utvikle seg i et mindre miljø. Nå virker de veldig klare for oppgaven og begge har funnet sin klubb som matcher deres egenskaper og filosofi bra. Jeg har trua og skal følge spent med på begge to den kommende sesongen.